Økokrims trusselvurdering - regnskapsførere bør være på vakt

I Økokrim`rapport om Trusselvurdering, økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2013 - 2014 redegjøres det for ulike typer av kriminalitet. Flere av temaene som omtales er også relevante for regnskapsførerne.

Av adv. Per-Ole Hegdahl

Økokrim har over flere år utarbeidet trendrapporter som er ment å gi et samlet inntrykk av kriminalitetsutviklingen innenfor enhetens virkeområde.

I rapportens innledning skriver Økokrim at formålet med rapporten blant annet er å:

    • beskrive samfunnsutviklingen som kan påvirke den økonomiske kriminaliteten og miljøkriminaliteten
    • gi oversikt over hovedutfordringer og trender innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, og
    • vise hvilke utfordringer som er de største innenfor dette området

Regnskapsfører er som kjent underlagt hvitvaskingsloven og skal i henhold til regnskapsførerloven § 2 annet ledd, utføre sine oppdrag i samsvar med bestemmelser i lov og i medhold av lov og i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Regnskapsførerforskriften § 3-1 tredje ledd, bestemmer at regnskapsfører skal frasi seg oppdraget hvis oppdragsgiver vesentlig misligholder sine plikter etter oppdragsavtalen, slik at regnskapsfører ikke har mulighet til å produsere eller gi grunnlag for avtalt lovbestemt rapportering.

Tilsvarende regler er inntatt i bransjestandardene - GRFS - der pkt 1.2.4.1, fjerde ledd, er særlig aktuell i forhold til økonomisk kriminalitet. Her bestemmes at:

"Så lenge transaksjonene er tilfredsstillende dokumentert, har regnskapsførervirksomheten derimot ingen plikt til å verifisere bokføringens innhold ut over ordinær internkontroll av bokføringsprosessen, jf kap. 1.3. Dette gjelder så langt regnskapsførervirksomheten ikke forstår eller burde forstå at dokumentasjonens innhold er uriktig eller usannsynlig."

Ovennevnte gir på mange måter uttrykk for regnskapsførers plikt til å ha et profesjonelt og våkent blikk på de bilag, og den dokumentasjon, som innsendes fra kunden og som legges til grunn for føring av regnskaper og innrapporteringer til det offentlige.

For å bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet kan det for regnskapsførere være av særlig interesse å merke seg det Økokrim uttaler om skattekriminalitet, avgiftskriminalitet, trygdebedragerier, heleri og hvitvasking, økonomisk utroskap og underslag, samt regnskapsovertredelser. Nedenfor gjengis deler av den modus Økokrim mener er forekommende innenfor de nevnte områder, og som kan være nyttig for regnskapsførere å være oppmerksomme på:

Skattekriminalitet:

Det største antallet unndragelser skyldes manglende angivelse av inntekter (privat eller næring). Særlig utsatte er kontantbransjen, tjenesteytende virksomhet, virksomhet der man benytter en stor andel ufaglært arbeidskraft, og bransjer med store, udefinerbare varepartier. Skatteetaten ser også en økende tendens til uttak fra selskaper uten påfølgende beskatning, ofte utført ved hjelp av uriktige dokumenter, som fiktive fakturaer eller uriktige låneavtaler, eller ved hjelp av uriktig prising av transaksjoner mellom selskap og eier/ledelse. I tillegg ser man ofte uriktig prising av varer og tjenester ved grensekryssende transaksjoner som medfører skattbart overskudd flyttes ut av landet.

Avgiftskriminalitet:

Det er registrert en økning i antallet aktører i næringslivet som urettmessig fradragsfører merverdiavgift på grunnlag av fiktive fakturaer. Deler av kriminaliteten utføres av eller i samarbeid med profesjonelle aktører, og i noen tilfeller er det etablert virksomheter kun for å gjennomføre avgiftssvindel ved bruk av fiktive fakturaer. Årlig unndras også betydelige beløp som følge av unnlatt innsending av merverdiavgiftsoppgaver eller unnlatt rapportering av avgiftspliktig omsetning.

Trygdebedragerier:

Den mest vanlige formen for trygdebedrageri er enkeltstående svindel med dagpenger. Det er imidlertid også avdekket organiserte og profesjonaliserte bedragerier, blant annet med sykepenger, dagpenger og foreldrepenger. Ved de organiserte bedrageriene er det oftest samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Heleri og hvitvasking

Hvitvaskingsoperasjoner knyttes ofte til kontanter/bankremisser, men dette er ingen forutsetning. Snarere kan det være lettere å tilsløre hvitvaskingshandlinger dersom kontanter ikke er involvert. Eksempler på utbredte modi for å skjule midlenes opprinnelse uten kontanter er investeringer i verdipapirmarkedet, overføringer mellom mange konti betalingsoverføringer på nett som skjuler identitet (som PayPal, Swift, Earthport o. l.), gjenbruk av kvitteringer, falskt eierskifte av verdifulle gjenstander eller opprettelse av fiktive avtaler tilpasset det aktuelle beløpet. I tillegg er valutasmugling en utbredt hvitvaskingsmodus.

Økonomisk utroskap og underslag

Ulovlig sammenblanding av selskapsøkonomi og eiers økonomi utgjør en særlig utfordring. Det synes ikke å være noen bransjer som peker seg ut. Foretak med dårlige interne rutiner er imidlertid mest utsatt for slik kriminalitet.

Regnskapsovertredelser

Regnskapsovertredelser benyttes ofte som ledd i kriminalitet eller for å skjule andre former for økonomisk kriminalitet, blant annet økonomisk utroskap, forbrytelser i gjeldsforhold, korrupsjon, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser og bedragerier. Det fins en rekke varianter av regnskapsovertredelser, blant annet total eller delvis unnlatelse av å føre regnskap eller transaksjonstyper (for eksempel inntekter) og manglende eller villedende dokumentasjon på bokførte transaksjoner. Videre forekommer avleggelse av materielt uriktige regnskaper. Både i Norge og utlandet har vi sett regnskapsmanipulasjon som har fått store følger for næringsliv og privatpersoner.


Kilde: NARF
Publisering: 18.1.2013