Databriller betalt av arbeidsgiver - skattemessig behandling

Briller, eller databriller, dekket av arbeidsgiver kan fortsatt mottas skattefritt av arbeidstaker. I nedenfor inntatte artikkel ser vi nærmere på arbeidstakers rettigheter og den skattemessige behandlingen av briller som bekostes av arbeidsgiver.

Av adv. Per-Ole Hegdahl

Arbeidstakers rett på databriller var tidligere regulert i forskrift datert 15.12.94 nr 1259 om arbeid ved dataskjerm. Forskiften er opphevet fra og med 2013 samtidig som det er vedtatt nye forskrifter til arbeidsmiljøloven "om organisering, ledelse og medvirkning". Den nye forskriften er av 6.12.2011 nr 1355 og er gjort gjeldende fra 1.1.2013.

Den skattemessige behandlingen av arbeidsgivers dekning av briller til en ansatt er ikke særskilt regulert i verken skatteloven eller forskriftene til denne. For å vurdere hvorvidt dette er å anse som en skattepliktig ytelse for arbeidstaker må vi se hen til hovedregelen i skatteloven § 5-1. Her bestemmes at enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Dekker arbeidsgiver utgiftene til databriller som hovedsakelig benyttes i forbindelse med arbeid foran en dataskjerm, vil den private fordelen være liten eller svært begrenset, og arbeidstaker må kunne bli hørt med at dette ikke er noen fordel som han skal skattelegges for.

For at arbeidstaker ikke skal bli skattepliktig for arbeidsgivers dekning av briller må brillen være en såkalt databrille. Med databrille menes særskilt brille kun til bruk i arbeidssituasjonen ved dataskjerm. Som oftest er dette en enstyrkebrille. Standard progressive briller (som egner seg til daglig bruk) kommer ikke inn under definisjonen av databriller. Hvis arbeidstakeren må ha en brille som er annerledes enn den som brukes til daglig, på grunn av arbeid ved dataskjerm, skal alle kostnader til synstester, eventuelt behov for oppfølging hos spesialist og nødvendige synshjelpemidler kunne dekkes av arbeidsgiver.

Spesielle utgifter til montering, valg av type glass, innfatning og lignende kan avtales i den enkelte virksomhet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Fordi utgiftene belastes arbeidsgiver, vil det være arbeidsgivers vurdering som er retningsgivende for om dette er nødvendig og derfor skattefritt for arbeidstaker.

Dersom en brille hovedsakelig benyttes for å dekke privat bruk, og i liten grad benyttes i arbeidet, ligger det an til at arbeidsgivers dekning av denne type kostnader blir å anse som en skattepliktig fordel.

For at arbeidsgivers dekning av utgifter til briller skal være skattefri må brillene være vurdert som nødvendig av lege eller optiker. Dette følger av lang og ensartet praksis, slik dette kommer til uttrykk i Lignings-ABC. Brillene må ha spesialtilpassede brilleglass, og brillen må ha en rimelig innfatning. Det er enkelt å overlate til optikeren å vurdere behovet for briller. Det arbeidsgiver og arbeidstaker må vurdere, er hva som er en ”rimelig” brille. Hva som faller inn under definisjonen av en rimelig brille er en skjønnsmessig vurdering. At brillen er levert av kjente merkevareleverandører kan imidlertid ikke diskvalifisere fra skattefrihet. Er prisen på brillen svært høy, sett i forhold til hva som er normalt for briller, vil imidlertid arbeidstaker risikere fordelsbeskatning for pris utover normalpris på briller. En eventuell utbetaling til arbeidstaker utover de dokumenterte kostnadene ved brillene inklusive synsundersøkelsen, må da skattlegges som lønn. Mange arbeidsgivere har i eget arbeidsreglement inntatt en øvre grense for hva arbeidsgiver dekker, slik at det ikke er tvil om hva arbeidstakeren eventuelt må dekke av egen lommebok.

Solbriller og linser vil under ingen omstendigheter kunne dekkes av arbeidsgiver uten tilsvarende fordelsbeskatning av arbeidstaker.


Kilde: NARF
Publisering: 11.01.2013